Noen tanker om mat

16.03.2021

Å spise normalt og likevel legge på seg er min historie.

Å ikke bli trodd er min historie.

Å sette spørsmålstegn ved mat som en viktig faktor i helse og bli latterliggjort av leger er min historie.

Å bli forbannet og tenke at dette skal jeg finne ut av selv er min historie.

Da jeg var liten trodde jeg at det var normalt å ha vondt i magen på julaften. Så lenge jeg kan huske så har magen gitt smertesignaler og jeg har vært kvalm på årets mest spennende dag.

De voksne sa til meg at det var fordi jeg var så spent på presangene. Men det var jo litt rart at smerten og kvalmen alltid dukket opp rett etter middag når ribbe og riskrem var servert og fortært.

Noen år senere forstod jeg at det ikke bare var meg som var uvel etter maten. De voksne sendte Nyco rundt og var så «stappa» at gangen rundt juletreet alltid måtte utsettes. Men det var jo i grunnen ikke bare på julaften jeg hadde magesmerter som liten. Det var vel i grunnen hver dag. Hva kunne det være da?

Som barn på 1960-tallet var det ingen fokus på allergier og intoleranser. Jeg tror ikke engang at ordet intoleranse var oppfunnet. Mor snakket med «onkel» Fred. Han var hudlege, men lege er lege. Hva trodde han smertene og kvalmen skyldtes? Tja, ikke godt å si, sier «onkel» Fred. Men jeg kan hjelpe med litt medisin. Slik begynte min reise med Cholerine-dråper i litt saft hver kveld. Det hjalp litt. Men ingen spurte hvorfor.......og jeg trodde at det var normalt å ha vondt i magen etter hver gang man spiser eller drikker noe. «Nyrud-magen» var et begrep blant familie og venner. Og far hadde et gigantisk glass med syrenøytraliserende tabletter i klesskapet. Han tok 3-4 av dem hver morgen mens dress og slips skulle på og han gikk på jobb.

Årene går og jeg begynner å bli ungdom så smått. Mor og jeg blir innkalt til helsesøster på skolen. Hun er bekymret fordi min vektkurve ikke går slik hun ønsker. Jeg begynner å legge på meg. Helsesøster sier jeg spiser for mye. Mor beskriver hva jeg spiser, og helsesøster sier at vi lyver..... Hva spiste jeg da? Kneippbrød til frokost og lunsj med melk ved siden av, og normal middag som hjemmeværende mammaer laget på den tiden. Helt normalt matinntak for et aktivt barn. Men jeg la på meg og hadde magesmerter. I tillegg opplevde jeg at rett etter at jeg hadde spist frokost eller lunsj så var jeg sulten igjen og opplevde en uro i kroppen.

Maten gikk liksom bare «rett gjennom». Det vil si, det gjorde den jo ikke. Jeg spiste helt normalt og la på meg. Følte meg sliten og som alltid vondt i magen. Mange år senere og mange slankekurer senere begynner jeg omsider å forstå. Mitt blodsukker reagerer på raske karbohydrater. Brødmat/korn er ikke god mat for meg. Og noen matvarer må jeg bare holde meg helt unna. Jeg begynte å interessere meg for kost, allergier og vekt.

Jeg har nå i mange år hjulpet pasienter med disse utfordringene. Etter at jeg begynte å jobbe med kostsystemet Healthpointe har dette virkelig blitt spennende. Personlig har jeg gått ned 7 kilo og holder vekten enkelt med dette systemet. Jeg er slank og føler meg slank, og det er en følelse som jeg aldri har opplevd tidligere. MAGISK! Jeg ser at denne måten å jobbe med kost/helse/vekt på skaper varig vektreduksjon sammen med helse.

Hver dag føler jeg at jeg jobber med noe spennende og kan hjelpe mennesker slik at deres reise ikke blir like lang og tornefull som min. Min egen energi er bedre enn noen gang. Jeg har mer energi nå som 59-åring enn jeg hadde da jeg var i 20-årene. Og jeg kan tilpasse min hverdag til min kroniske hodepine (som skyldes andre årsaker).

Takk for at du leste min historie. 

Kanskje du kjenner noen med lignende problemer og kanskje min historie kan hjelpe dem til å ta et skritt i riktig retning for å få orden på kroppen sin. 

I så fall så blir jeg veldig glad. 

Ønsker deg en fortsatt fin dag! 

Takk for at du deler slik at flere kan lese.